ECT er vår tids mest kontroversielle behandling i psykiatrien og det er ikke uten grunn. I mange år har pasienter rapportert om omfattende skader etter ECT, spesielt kognitiv påvirkning, men det står alltid en psykiater på andre siden og tilbakeviser at dette har noe med ECT å gjøre. Psykiatere går til og med så langt som å si at det er vanskelig å si om sykdommen i seg selv eller ECT som er årsak til skadene. Min påstand er at man ikke trenger noen doktorgrad for å skille mellom hukommelseproblemer som oppstår gradvis som følge av depresjon, og hukommelseproblemer som oppstår akutt etter ECT-behandlinger.
Kort fortalt går ECT ut på å framprodusere et epileptisk anfall i hjernen ved hjelp av elektroder som plasseres på hodet, enten ensidig eller dobbeltsidig. Under behandlingen får pasienten narkose samt muskelavslappende medikamenter for å unngå skader av krampeanfallene. I tidligere tider ble ECT gitt uten muskelavslappende og da var det ikke uvanlig med for eksempel bruddskader eller skader på tenner. Psykiatere hevder at dagens behandling er mye mer skånsom enn tidligere og at strømstyrken er mye svakere i dag enn for noen år siden.
Hvorfor ECT ser ut til å virke i forhold til noen pasienter er det ingen som vet, men innimellom kan man lese en og annen teori om temaet. Sannheten er at det ikke er noen, som med det vi vet i dag, kan svare på dette.
Det er helt normalt med både hodepine og muskelverk etter behandlingene, samt forvirring og hukommelseproblemer. Dette er aksepterte bivirkninger i tiden rundt og etter behandlingene. Allikevel hevdes det at ECT er skånsomt. Jeg forstår ikke at det er mulig å si at ECT ikke skader når slike bivirkninger faktisk oppstår?
Det påstås at ECT er selvmordsforebyggende, men i følge Kunnskapssenterets oppsummering fra mai 2015 så kunne man heller ikke denne gangen konkludere med at ECT er selvmordsforebyggende ut fra det som fins av forskning på området.